Slik lager du kraftig, luktfri flytende gjødsel av brennesle eller frukt. Full forklaring av gjæret plantesaft (GPS) og gjæret fruktsaft (GFS) — hvorfor det virker og når du bruker hva.
De fleste som har prøvd tradisjonell brenneslevann kjenner problemet: det virker godt, men det stinker så kraftig at naboene rynker på nesen. Det finnes en langt bedre metode — gjæring med sukker. Resultatet er en mørk, konsentrert saft som lukter søtlig og syrlig, minner litt om eplemost eller soyasaus, og gir plantene en rask og skånsom næringsboost.
Denne teknikken kommer opprinnelig fra koreansk naturlig landbruk (KNF), men prinsippet er enkelt: sukkeret trekker plantesaften ut via osmose samtidig som det mater melkesyrebakterier og gjærsopp. Det er nettopp denne gjæringen som gjør at slutt-produktet er luktfritt — i motsetning til den råtne brenneslevannet som er anaerob nedbrytning.
Gjæret plantesaft (GPS) — laget av friske, saftige plantedeler som brennesle, geiterams, karse eller korianderskudd. Rik på nitrogen, klorofyll og aminosyrer. Brukes i vekstfasen når plantene skal bygge blad og stengler.
Gjæret fruktsaft (GFS) — laget av moden frukt eller bær som eple, plomme, bringebær eller bananskall. Rik på kalium, fosfor og enkle sukkerarter. Brukes fra blomstring og gjennom hele fruktsettingen.
Begge lages på samme måte, med samme forhold (1:1 med sukker etter vekt), og lagres i romtemperatur.
Konsentratet fortynnes kraftig — typisk 1:500 til 1:1000 i vann (2–4 ml per liter). Brukes som vanning ved rota eller bladgjødsling tidlig morgen eller sen ettermiddag. Ikke bruk uforynnet, og ikke sprøyt i sterk sol.
Vekseldyrking mellom GPS og GFS gjennom sesongen gir plantene både bygg-næring og modnings-næring uten at du trenger flaskegjødsel.
Se de to underartiklene for fullstendig steg-for-steg:
Generell referanse for Norge — kan variere lokalt.